KOMM.VINGEN/LKN
HISTORIE

1954 - 1957

Hjem | Helikopterseksjonen/LKN | Komm.vingen/LKN | 7193 Støtteving | 719 Skvadron

 

Kommunikasjonsvingen/LKN - Bodø 1954 - 1957

På slutten av andre verdenskrig hadde Luftforsvaret overtatt 8 Norseman-fly fra USAAF på Lend-Lease betingelser, og disse utgjorde sammen med 7 Douglas C-47, 3 Douglas C-53, 7 Lodestars og en del beslaglagte tyske fly transportkapasiteten til Luftforsvaret rett etter krigen.   C-47 og C-53 transportflyene ble imidlertid snart overført til Det Norske Luftfartsselskap.

I 1950 mottok Luftforvaret 10 C-47 transportfly som Amerikansk våpenhjelp, til erstatning for Lodestar-flyene.  For å øke transportkapasiteten ytterligere, ble en brukt Norseman kjøpt fra Widerøe's i 1952, etterfulgt av totalt 15 brukte Norseman fra RCAF gitt som våpenhjelp.  Mens de store C-47 transportflyene ble operert av 335 Skvadron, ble Norseman-flyene fordelt rundt til de største flystasjonene rundt om i landet for lokale støtteflygninger for de enkelte stajonene etterhvert som stasjonene ble bygget ut.  I starten var de lette transportflyene operert direkte under stasjonsledelsene, eller av skvadronene som allerede var opprettet.  Men etterhvert ble det opprettet egne kommunikasjonsvingen til å operere de lette støtteflyene som Norseman, Harvard, Cornell og Storch.

På begynnelsen av femtitallet fantes det således en god del lette støttefly i Flyvåpnets tjeneste.  Men disse var alle amerikansk overskuddsmateriell fra  2. verdenskrig som etterhvert begynte å ta preg av både alderen og bruken.  Samtidig var også de fleste flystasjonene i Norge under utbygging, samtidig som den militære aktiviteten i Nord-Norge stadig økte.  Det ble klart at nye lette transportfly måtte anskaffes.

På denne tiden hadde de Havilland Aircraft of Canada stor suksess med det lille en-motors STOL-flyet (Short Take Off & Landing) DHC-2 Beaver.  Mange hundre var på denne tiden i bruk eller bestillt av US Army.  Dessuten hadde de Havilland of Canada alle forutsetninger for å bygge solide og robuste fly med henblikk på et klima som ligner mye på det norske.  I desember 1951 fløy for første gang DHC-3 OTTER, som var et større en-motors STOL-fly i samme kategori som Beaver.  Dette flyet vakte raskt interesse i Flyvåpnet, først og fremst for de utrolige STOL-egenskapene og den relativt store lastekapasiteten til et enmotors fly å være.  Otter kunne ta det dobbelte av nyttelasten til Beaver, med bare 250 hp større motor. Dessuten kunne Otter utstyres med hjul, flottører, amfibieflottører og ski.

På slutten av 1953 gikk derfor Luftforsvaret til bestilling av 6 nye Ottere fra Canada.  Norge ble således en av de første militære kundene til Otter.  I begynnelsen av april 1954 ankom Otterene Oslo med skip, og ble derfra transportert til Kjeller hvor de ble satt sammen.

Etter at de nye flyene var blitt testfløyet på Kjeller, var det klart for utsjekk av nye flygere på flytypen.  En av de første var lt. Leif Lyngby, som etter utsjekk også fungerte som instruktør.  25 - 28 mai ble tre av Otterene fløyet til Værnes, hvor det ble holdt opplæring og utsjekk av nye flygere på flytypen.

I Sør-Norge ville Otter først og fremst bli operert av 7191 Kommunikasjonsving/LKØ på Jarlsberg/Gardermoen Flystasjon.  På denne tiden fantes det i Nord-Norge allerede en kommunikasjonsving på Bardufoss med Fairchild Cornell, Fiesler Storch og Noordyun Norseman landfly, foruten Norseman-vingen på Skattøra med Norseman sjøfly.   

Transportfly hadde det vært på Bardufoss helt siden 1946, da en transportavdeling under Bardufoss Flystasjon opererte flytyper som Junkers JU-52/3m, Fairchild Cornell, Harvard, Storch og Norseman.  Småflyene ble fra mars 1949 overtatt av stasjonens tekniske avdeling for vedlikeholdsflyging pga. mannskapsmangel.  Den 19. februar 1951 beordret stasjonsjef oberstløytnant Jon Tvedte opprettelsen av Kommunikasjonsvingen/Bardufoss med det flymateriellet som da stod lagret i hangar 2 på flystasjonen; 5 Corneller, 1 Norseman og en Storch.

Også Norsemanvingen på Skattøra ble startet i det små i 1946 på Skattøra, og fløy Norseman på flottører for transport- og ambulanseoppdrag i hele Nord-Norge.  Flygere ved Skattøra på denne tiden var blant andre Roy Watvedt og Hans Petter Grmnæs.

Men for operasjon av Otter på Ørland Flystasjon og på Bodø Flystasjon ble det bestemt at to nye kommunikasjonsvinger skulle opprettes; 7193 Kommunikasjonsving/LKT på Ørland og 7194 Kommunikasjonsving/LKN i Bodø.

Kommunikasjonsvingen/LKT, med lt. Leif Lyngby som første avdelingsjef, opererte den første tiden fra Værnes, da Ørland Flystasjon ennå ikke var ferdigbygget. Men det ble likevel fløyet mye til og fra Ørland med personell og materiell.  Etter kort tid ble det også startet en daglig rute mellom Værnes - Lade Flyplass - Ørland.   I desember kunne Kommunikasjonsvingen/LKT flytte til Ørland med Otter O-AB.

7194 Kommunikasjonving/LKN i Bodø ble opprettet i 2 august 1954, da lt. Rolf B. Nordberg ble tilbeordret som første avdelingsjef.  Otter hadde besøkt Bodø for første gang den 4 juli, da lt. Leif Lyngby og lt. Gunnar Møllerud kom på besøk med O-AB.  De tre Kommunikasjonsvingene ble tildelt to Ottere hver.  Den første Otteren som kom til Komm.vingen/Bodø var O-AE som kom til Bodø den 27 juli 1954, mens den andre Otteren, O-AD, kom til Bodø 2 august med Rolf Nordberg bak spakene.

I 1957 ble det bestemt at helikopterseksjonene og kommunikasjonsvingene på flystasjonene rundt om i landet skulle slås sammen til 7190 Støtteving/LKØ på Rygge, til 7191 Støtteving/LKV på Sola, til 7192 Støtteving/LKT på Ørland og til 7193 Støtteving/LKN i Bodø.

I hele perioden Kommunikasjonsvingen/LKN og Helikopterseksjonen/LKN hadde eksistert i Bodø, hadde det vært et nært samarbeid mellom avdelingene.  I Bodø lå både Helikopterseksjonen og Kommunikasjonsvingen direkte under Operasjonsskvadron/Flygruppen.  Sammenslåingen var derfor uten problemer for mannskapene som allerede var godt sammensveiset.  7193 Støtteving/LKN var en realitet den 1. november 1957, da lt. Gunnar Nilsen ble tilbeordret stillingen som første avdelingsjef.  Lt. Nilsen kom fra stillingen som avdelingsjef for Kommunikasjonsvingen.

I 1957 fikk to Ottere, O-AB og O-AE, påmontert flottører for operasjon av Norseman-vingen på Skattøra.  I 1958 ble det kjøpt inn amfibieflottører til noen av Otterene.  Med overgangen til amfibieflottører ble Norseman-vingen på Skattøra lagt ned 13. mars 1959, og fly og mannskaper overført til Støttevingen i Bodø.  Norseman-flyene ble lagret på Bodø Flystasjon en kort stund, før de ble overført til 333 Skvadron, Sola.  Et par måneder senere ble de fleste Norseman-flyene faset ut og solgt til et konsortium bestående av Widerøe's og Solbergfly.

Hjem | Helikopterseksjonen/LKN | Komm.vingen/LKN | 7193 Støtteving | 719 Skvadron

© 2010-2012 Steinar Sævdal